Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
Det spirer på bare kvist.
Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.
Lam og Kje hører også våren til.
Ingenting er som våren i Ryfylke! Fine bilder!
SvarSlettGøy å se at det er liv i bloggen din igjen :)