OM MEG SELV

Jeg har fått et par utfordringer i det siste, og begge går ut på å fortelle om meg selv. De er ikke helt like, men allikevel SÅ like at jeg velger å slå dem sammen. Utfordringene kommer fra Tante god idé og Maret.

Altså 7 punkter med ting om meg selv:

1. Jeg har jobbet på butikk, vasket kontorer og sykehjem og vært tannlegesekretær. Jeg har vært poststyrer, teamleder innen omdelig og skranke i posten og vært postbud. Nå er jeg assistent i barneskolen. Alt har noe ved seg som gjør jobben trivelig. Det ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det....

2. Filmer jeg kan se omigjen: Jeg er ikke noe film-menneske, men etpar vet jeg jeg likte godt: "A town like Alice" og "Broene i Madison County". Disse ser jeg gjerne igen og igjen...

3. Steder jeg bodd. Jeg er i grunnen ganske bofast, hadde egnet meg dårlig som nomade, men litt har jeg flyttet på meg: Født på Hinna i Stavanger, flyttet da jeg var 2 år til Tasta i Stavanger. Reiste til Kviteseid i Telemark for å gå på gymnaset i 3 år, hjem igjen og bodde der til jeg giftet meg ganske ung. Da flyttet jeg til Talgje, og her bor jeg ennå, nesten 27 år etterpå.

4. Tv-show jeg liker: Jeg liker best AV- knappen.

5. Steder jeg har vært på ferie: Min barndoms Ferieparadis er og blir Rossehaug i Sveio. Andre fine steder er Marvik i Suldal kommune, Alanya i Tyrkia, Miyajiyma i Japan, Gauvik ved Lyngdal, og Riga i Latvia. ++++, ja jeg liker å feriere!

6. Hobbyer: Strikking, lesing, kryssord, sudoku....(er ikke spesielt musikalsk, men finner STOR glede i sang)

7. Jeg er datter, kone, mor, søster, tante, venninne og mye mer. Ja som dere forstår er jeg ikke alene i verden, jeg har mange fine mennesker i min familie. Jeg er heldig!

I denne flokken finnes mine tre barn. De andre er mine tantebarn. Og de er bare noen få av de jeg er så heldig å få ha i min familie.

Denne utfordringen har jeg lyst å gi videre til

Skautrollet, Ruth Synøve på Hobbybloggen, og Solveig på Sols(tr)ikke.

Jeg håper dere tar utfordringen alle tre.

NYTT SKJERF!

Endelig har jeg fått tid til å bruke det deilige garnet Mirasol Hacho. Fargen heter 302 Peacock Purple. Det er Du store Alpakka som forhandler dette garnet i Norge. Jeg kom tilfeldigvis over det en gang jeg var innom Husfliden i Stavanger, og angrer ikke på at jeg kjøpte med meg to hespler. Det er aldeles nydelig mykt og deilig, håndfarget merinoull fra Peru. Jeg kjøper gjerne mer om jeg kommer over noe.

Mirasol er et eget projekt, der 9% av innkjøpsprisen går direkte til et skoleprosjekt i Peru. Så oppfordringen går: Du må ikke være redd for å handle Mirasol-garnet, da får du glimrende garn og hjelper til i Peru!

Nå er det iallefall omgjort til et 170 cm langt og 15 cm bredt skjerf. Dette har jeg tenkt å beholde selv. Designeren av dette mønsteret er Christine Vogel, og en norsk oversettelse av mønsteret kan du finne her: Drop Stitch Scarf. Jeg har et slikt skjerf på pinnene som blir liggende. Det har jeg startet med Faerytale, og det viser seg å være en bommert. Faerytale er bra til sitt bruk, men ikke til dette mønsteret med alle kastene en må holde styr på. Et glattere garn må det være! Så det kan vel kanskje være at jeg rekker opp det jeg har på pinnene, og lager noe annet av det garnet. Hacho derimot, var supert, og jeg er fornøyd med skjerfet mitt!

HESTEVAD BRO VED EGERSUND

En vakker steinhvelvsbro med 6 spenn. Den er bygget i 1851 og er fremdeles i bruk som gangbro, så for det meste er den der bare til pryd. Det er bygget en ny bro parallelt med denne arkitektoniske kreasjonen. Den nye er (som vanlig) ikke noe for øyet, men egner seg mye bedre til biltrafikk.

A beautiful stonebridge with six spans. It is built in 1851 and is still in use for pedestrians, so mostly it's there, just looking nice. There has been built a new bridge parallell to this architechtical creation. The new is (as usually) nothing for the eye, but is a good bridge for motorized traffic.

Vil du delta i Broer som Binder, se Visual Norway

Do you want to join Bridges Between, see Visual Norway

Månedssokker og basargevinster

Jeg har laget en del småting den siste tida, det er basargevinster alt sammen. Basaren finner sted på Talgje bedehus i morgen, lørdag 29.11. Har du sjangs er det bare å møte opp! Arrangementet starter kl. 12:00 og varer utover "hele dagen".

Mine første isskrapevotter er i havn, jeg fant ut hvordan det gjøres, og satser på at de vil gjøre nytten for dem som vinner dem. Jeg har strikket dem i Fritidsgarn og tovet dem på 40 grader i maskinen.
Novembersokkene ble også ferdige i tide. Jeg har gjort endringer med hensyn til garn, pinner og maskeantall, men selve mønsteret har jeg holdt meg til. Garnet jeg har brukt er Viking Sportsragg, er rimelig garn som er godt å strikke med. Jeg brukte pinne nr 3.

Jeg er fornøyd med resultatet.

Mønsteret finnes HER , det er hentet hos Drops Design, og kalles "Lange sokker i Eskimo med hullmønster". De kan lastes ned gratis.

Det er enkelt og greit å strikke,

riktig kjekt.

Det ble årets sokkepar nr 20.
Til slutt kan jeg vise feriehåndarbeidet mitt. Sokkepar nr 21 ble delvis til i Riga i ledige stunder, for ledige stunder er ikke bra :-)

Jeg har brukt pt5 og pinne nr 2,5

Mønsteret heter Yarn over Cable, eller på norsk, Flette med Kast. Det er et slags flettemønster der en også lager kast på en av omgangene, det blir fint, og er lett å komme inn i. Jeg har funnet mønsteret hos
Strikkemor(o)

Alt dette havner på basarbordet, og så håper jeg selvfølgelig at jeg kan bære med meg noe annet hjem igjen. Kanskje jeg rett og slett vinner noe til advent, hvem vet?



I alle fall, god helg til hver og en, god 1. advent!

GLIMT FRA TUREN TIL LATVIA

Vi er vel hjemme og hodene våre er fulle av inntrykk. Nok en gang har jeg gjort den samme erfaringen, Gamle Norge er ikke så gammelt som vi liker å tro. I Rigas gamle bydel, der vi bodde, kunne vi se mye fin gammel bebyggelse. Store deler av av gamlebyen var i Jugendstil, og vi kunne se vakkert dekorerte hus over alt. Det gledet mitt hjerte, det er et hjørne der som er svært glad i arkitektur.

Kunne du tenke deg å ha slik dekor over inngangsdøra di?

Vi kom over et hushjørne som så ut til å være mer enn vanlig påkostet.

Vi så også at de var i gang med rehabilitering av slike bygg flere steder. Jeg tror Gamle Riga vil framstå i all sin gamle prakt om noen år. Foreløpig er det nok litt blanding av fint oppusset og forfallent, men de er i gang, og jeg gleder meg. Jeg skal tilbake om noen år.

Mer nytelse,

......og prakt!

Vår venninne Liene, som har arbeidet hos oss, var vår guide da vi var i Latvia. Hun tok oss med "land & strand", ville vise landet sitt. Så for å si det enkelt, vi fikk virkelig mye ut av den uka vi var i landet.

En ting mange nordmenn sier når de er utenlands er at det finnes ikke vakrere land enn Norge.
Og det er en fin ting at vi kan glede oss over vårt eget land, og jeg er enig at vi har et vakkert land, men holder vi øynene åpne finnes det noe vakkert de flest steder. Også i Latvia. Den dårlige bostandarden kan vi VITE OM, jeg har ikke lyst å vise bilder. Det var heller ikke så lett å ta slike bilder sammen med tre latviske damer. Men da vi var ved kysten syntes jeg vi hadde en fin dag.

Dette var en kystlinje der det var mye fugler. De kunne lett gjemme seg blant sivet, og det var bygget plattformer på land for dem som ville kikke på/fotografere fuglene

Det er alltid noe som reker i land ved sjøen, dette ser ut for å høre til her....

Turen gikk videre til andre strøk, der fant jeg disse karene.

De er helt sikkert i slekt med Bustenskjold.

Slik så himmelen ut mye av tida, vi var ikke glemt, sola var der!

Jeg kunne vist mye mer, opplevelsene var mange, og bilder har jeg i hauger og lass, men noe må vi ha for oss selv.

Men jeg vil avslutte innlegget mitt med den takknemligheten jeg sitter igjen med. Takk Herre Gud, for at jeg får bo i et land der vi har det så godt på alle måter, der sykehuset er godt, at jeg bor godt i et varmt hus, at jeg har råd til å kjøpe gode varme klær og å spise meg mett hver dag. Takk også Herre, for at det er så vakkert her!

Neste gang dere hører fra meg er det nok strikk, strikk, strikk....for jeg hadde med meg noe til Latvia også.

Ha det fint alle sammen, og takk for hilsener i bloggen min!

FERIEKLAR MANN (OG KONE MED)

Ja, så ble det da slik at vi fikk reise til Riga begge to. Jeg lovet å ha genseren klar til vi skulle reise. Hvem som ikke skulle få være med uten ferdig genser husker jeg ikke, men det spiller jo ingen rolle nå, for jeg BLE ferdig! Vi drar begge to sammen med Brith og Sigurd. Flyet letter fra Sola lørdag morgen kl 06:00, så da må vi tiiiidlig opp. Det betyr også at vi som bor på denne øya må til Stavanger allerede i morgen, men det er jo bare koselig, så starter vi på ferien da.

Men det var genseren. Den er strikket i Lerke, et garn fra Dale. Det består av 52% ull og 48% bomull. Jeg håper det er godt i bruk, og at ulla gjør den god og varmt. Å strikke med var det som bomull. Det hadde liksom ikke den elastesisteten som kjennetegner ull, men det er nok bomullen som begrenser det. Det skal bli spennende å se hvordan den oppfører seg i bruk. Eieren av genseren er iallefall fornøyd, så da er vel alt bra så langt.

Litt filosofi

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg.

Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.

Så tok professoren fram en kasse med småstein, og fortsatte med å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, slik at småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Nå tok professoren frem en kasse med sand og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om glasset nå var fullt. Og klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de "andre tingene", som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på hvilke ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Ta enda en runde på golfbanen.Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".

ER DET VAKKERT I NORGE?

Disse bildene ble tatt mandag morgen og var det som møtte meg da jeg kom ned til frokost.

Noen dager er det bare så vakkert at jeg må stoppe opp, nyte stunden, og være takknemlig for at nettopp JEG skal få oppleve slike øyeblikk. Og det går så utrolig fort forbi.

Da Paul kom ned fem minutt seinere var dette vidunderet over, denne dagen var deg JEG som skulle få se Guds malerier,

Takk for det!

Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der - hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!

Salme 8, 4-5

BRO/ BRIDGE PONTE PIETRA

BROER SOM BINDER / BRIDGES BETWEEN

Romernes byggmestre er uten like i historien. Deres murer og broer står. Den eldste broen i Verona, Ponte Pietra, er riktignok gjenoppbygget etter at tyskerne sprengte den under 2. verdenskrig. Veroneserne hentet bare steinene opp fra bunnen av elva Adige og satte dem tilbake dit de hadde stått i 1800 år. Og nå er broen like god og vakker som den noen gang har vært.

The Roman builders have none of their like in the history. Their walls and bridges still stand. The oldest bridge in Verona, Ponte Pietra, is rebuilt after the germans bombed it during the 2. world war. The Veroneses just picked up the stones from the bottom of the River Adige, and put them back where they had been for 1800 years. And now the bridge is as good and beautiful as ever before.

Vil du delta i Broer som binder, se Visual Norway

Do you want to join Bridges Between, see Visual Norway

TA TIL DEG ET GODT RÅD!

I disse krisetider!