Her en morgen var det slik ute at jeg bare hadde en ting å gjøre, finne fotoapparatet, og ta noen raske bilder. Raske, for dette varte ikke lenge. Morgenkaffen fikk vente. Bildet ovenfra er det vi ser fra terrassen, og vi kan ikke klage på utsikten.
Det går kanskje ikke an å se det, men denne morgenen var det så stille på fjorden at det lå isflak og fløt. Dere nordpå synes sikkert ikke at det er noe å skrive om, men her er det sjelden at sjøen fryser.
Ikke var det nødvendig å gå langt for å finne iskrystallene heller, de glitret i hagen. Gras-stråene stod der så vakre i rimfrosten, og det gledet mitt hjerte stort!
For ikke å snakke om staudene som var så vakkert kledd i vinterkåpa. Det handler om at vi må se det store i det små. Naturen hylles i vakker kledning til alle årstider, det handler bare om å være våken for de vakre overraskelsene.