Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
Det spirer på bare kvist.
Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.
Lam og Kje hører også våren til.
1 kommentar:
Ingenting er som våren i Ryfylke! Fine bilder!
Gøy å se at det er liv i bloggen din igjen :)
Legg inn en kommentar