LADYEN DANSER RUNDT MINE BEN

Nr. 13 i rekken...

Så ble septembersokkene ferdige, mønsteret heter "Dancing Lady" og er å finne her. Jeg tulla litt med for tynne pinner i starten, men det straffet seg. Det ble så stramt at jeg ikke fikk det over vristen, og måtte rekke opp, og finne fram pinne nr 2,5 som er det rette for Sisu. Sisu er det jeg oftest bruker til sokker fordi det er enkelt å få fatt på, et slitesterkt garn, godt å strikke av, og ikke minst, norskprodusert! Det er litt tykkere enn det de fleste oppskrifter går ut på, men det gjør ikke så mye for min fot. Men sokkene er altså blitt ferdige, og damene danser rundt leggene mine.

Det jeg nå har på pinnene vet jeg nesten ikke om jeg får til så jeg kan vise dere det. Jeg holder på med sokker fra tåa og opp, engelsk mønster. Og jeg strever en HEL DEL med engelsken. Nå er jeg av den oppfatning at vi skal ha litt å skjerpe hjernen med, så jeg akter ikke å gi meg, dere får se om det blir resultater om ikke så lenge....

VARIERTE OPPGAVER OG TILBUD

Denne uka fikk jeg tilbud om å være med på Livredningskurs i jobbsammenheng, jeg er jo med på svømmeopplæringen, og da er det veldig greit å ha. Og jeg tenkte at det aldri kan være bortkasta. "Jeg må få det med meg."
Bortkasta og bortkasta, vi er jo heldige hvis vi slipper å bruke slik kunnskap, og vi er heldige om noen kan det den gangen det trengs. Så i dag har jeg altså vært i vannet. Litt tungt er det jo å jobbe vannet i på den måten, men ikke verre enn at det går.
Og så fikk vi også en gjennomgang av hjerte-lungeredning (HLR), som er en naturlig følge av det å redde noen fra drukning. Da var det selvfølgelig Anne vi øvde oss på. Det er ikke så lenge siden jeg var med på HLR men det er veldig greit med en gjennomgang både titt og ofte. Vi blir bare ennå sikrere når vi repeterer. Jeg er vel ikke alene om det??
Har du muligheten til å få være med på slike kurs? Ikke nøl, det kan fort bli nødvendig med en livredder!


Foto er hentet fra nettet:Vikhamar speidergruppe på livredderkurs! Jonas haler Marius i land.
Fotograf: Grete Duna

SOKKESTIM OG GARNSLANKING

Mine sokker nr 10, 11 og 12

Nå er det slutt på de store prosjektene og da har jeg det sånn at jeg synes det er deilig å slappe av med litt sokkestrikk. Og så er det slik at akkurat nå holder jeg på å gjøre ende på alt det stive ekle sokkegarnet som ble kjøpt inn før "opplysningstiden", og er blitt liggende. De siste årene er det kommet så mye deilig mykt sokkegarn at det ikke er nødvendig å ta i bruk garn som er så stivt at en blir sår på fingrene. Men jeg synes det er for galt å kaste det jeg allerede har fått i hus, så her sitter jeg altså i sokkegarnsslankingen min. Om jeg orker å gjøre ende på alt vet jeg ikke, det var ikke så dyrt, så jeg får se... For ettertiden blir det iallfall MYKT, deilig garn også her i huset.

De to spettete parene er strikket i Gjestal raggegarn, Ugh!

Det hvite paret er strikket i Viking sportsragg, Deilig!

Alle disse tre parene skal varme albanske dameføtter til vinteren.

Broer som binder / Bridges between

Sukkenes bro er en bro i Venezia mellom avhørsrom i Dogepalasset og det gamle fengslet på den andre siden av kanalen Rio Canonica Palazzo.
Broen ble bygget i 1597. Først i det 19. Århundre fikk den navnet ”Bridge of Sighs” av Lord Byron. Navnet antyder at fangene sukket idet de ble ført inn i fengslet og fikk sitt siste glimt av den venetianske lagunen gjennom gittervinduene.
I dag er broen et yndet turistmål, og mange ser den fra gondol mens de passerer under den.

Broen er rikt vakker og ornamentert.

The Bridge of Sighs received its name in the 19th century, because the prisoners who passed through it on their way to the prison cells on the other side would most likely see the beautiful sight of the lagoon and the island of S. Giorgio and freedom for the last time. I think this bridge is beautiful and rich ornamented

Hvis du være med på Broer som Binder, ta kontakt med Rune.

Do you want to join Bridges Between? Contact Rune.

MIN GRØNNE DRØM!

Mitt 9. sokkepar i år.

Kates "Lilla sky" ble hos meg "Min grønne drøm". Augustsokkene ble ferdige i tide før kalenderen viste september, puh!

Ganske godt gjort egentlig for jeg har hatt mye å gjøre, og det var mange omganger med dette tynne garnet. Jeg har ikke strikket i Opal før og det var en positiv erfaring. Så sant jeg får fatt på det gjør jeg det gjerne igjen. Når det gjelder mønsteret synes jeg det var veldig kjekt å strikke. Og at det kan bli så mye mønster av så mange rette masker er nesten ufattelig.

Jeg har altså brukt Opal Uni, pinne 2,5mm og jeg har brukt 58 gr garn.

MED ELLER UTEN JAKKE

Enda et babysett er ferdig, og jeg kan begi meg ut på besøk til Miriams mamma og pappa med barselgave.
Denne gangen valgte jeg å strikke kjole og jakke. Mønster til kjolen fant jeg i Gjestals Strikkedesign no. 161. Jeg har imidlertid valgt annet garn. Jeg hadde lyst å prøve Viking Eddagarn, og det angrer jeg ikke på. De er utrolig mykt og godt, virker til å være kvalitetsgarn. Jeg strikket kjolen på pinne nr 2,5 Jakken har jeg funnet mønster på i Dale Baby Collection Nr.47. den er sikkert 15 år gammel og antakelig ikke i salg lenger. Både kjolen og jakken er str, 3-6 mnd. så dette passer vel til høsten/vinteren.
Sokketelling: 8 par til nå i år.

HODET FULLT AV INNTRYKK...

Første uka i ny jobb er over, og jeg har fått være med på mye forskjellig.

Det er veldig annerledes enn å være postbud, så det er MYE å sette seg inn i, det er jeg den første til å innrømme, og alt er ikke på plass i hodet etter første uka heller.

Barna er forskjellig og trenger ikke den samme oppfølgingen, og i teorien er det både enkelt og selvsagt. I praksis er det noe mer avansert ser jeg, men veldig interessant, og jeg er ikke avskremt enda. Jeg kjenner at jeg jeg har LYST å fortsette, for dette ønsker jeg å lære mer om.

Tror det var riktig tidspunkt for meg å begynne i slik jobb også. Nå har jeg en lettstelt mann å komme hjem til, og det er nok en fordel. Han skal ikke ha leksehjelp, og klarer seg selv med det aller meste. Det er veldig greit å ha et klart skille mellom jobb og fritid kjenner jeg, iallefall nå, første uka.

Men for å summere: "Je ne regret rien" / "Jeg angrer ingenting" (Edith Piaf)

God helg til dere alle sammen!

DET ER UTROLIG KJEKT Å SATT PRIS PÅ

Jeg har de siste dagene mottatt to flotte awarder, fra Marie , Berit T og Lille Meg og jeg synes det er utrolig morsomt at noen setter pris på bloggen min i den grad at de ønsker å verdsette meg på denne måten. Tusen hjertelig takk, begge to!

Gjentatte besøk hos hverandre gjør at vi kjenner hverandre litt etter hvert. Jeg har ikke blogget så veldig lenge, men føler allikevel at det er noen der ute jeg begynner å bli kjent med og det er kommet til et slags vennskap, noen av dere er nok mer nære enn andre, men jeg er glad for det vi har sammen, og ønsker å forsterke båndene.

Fra Marie og Berit T fikk jeg denne som går nettopp på dette med vennskap, og jeg vil gi den videre til dere som er de mest trofaste her inne hos meg, og som jeg oftest besøker.


Jeg betrakter dere som mine venner i Blogglandia:
Anna Lisa
Fjordheim
Lille Meg
Jeannette Mariae
Nyperosa
Nunne
Torunn

Og så fikk jeg dette kunststykke av en award fra Lille Meg.


Reglene for awarden er som følger:
1. You can give it to one or one hundread or any number in between,-it's up to you. Make sure you link to their site in your post.

2. Link back to this blogsite; Women, Art, Life, Weaving it all together so she can visit all these wonderful women.

Purpose of the award: To send love and acknowledgement to women who brighten your day, teach you new things and live their lives fully with generosity and joy.

Denne prisen velger jeg å sende til:

BeritT Nunne Marie

Prinsesse Såå Skjønn

Ja, så har jeg altså vært på visitt, og fått bilde av prinsesse Såå Skjønn.

Hun har ikke fått noe navn ennå, så da bruker jeg bare prinsessetittel.

På bildet er hun 9 dager, min lille niese, et riktig vakkert barn synes nå jeg, og det tror jeg de nærmeste er enige i. Det var iallefall ikke vanskelig å finne noen som kunne holde henne når det var behov for det ;-) Iveren blant søsknene var stor, og mor vil nok få trillepike når den tid kommer!

--------------------------------------------------------------------

--------------------------------------------------------------------

PS. Takk Rose Iren, Prinsessas navn er Miriam, et vakkert, velklingende navn.

En ny verden

Akkurat nå nyter jeg siste rest av det livet jeg kjenner til.
Er det noen der ute som kanskje aner hva jeg mener?
Det føles nesten som min siste dag i frihet, men sånn er det ikke.
I morgen er det min FØRSTE DAG i ny jobb, og jeg vet ikke hva jeg går til!
Hjelp!!!
Nei, Det er ikke så ille, men det er sånn at jeg kjenner det litt i magen, men sånn skal det vel være også?
Det der med å kjenne det i magen er vel med på å gjøre sitt til at jeg skjerper meg, og da blir det jo riktig ;o)
Jeg gleder meg også, og i morgen er det bare planlegging.
Den store prøven kommer på mandag, da kommer alle barna også!
Jeg gruleder meg!
Nå begynner "min nye hverdag"